Støpekurs hos Fred
Det er interessant å lete i arkivene. Da dukker det opp interessante ting. Den 13.5.2005, altså for mer enn seks år siden, hadde vi et støpekurs på Freds verksted. Oppslutningen var slett ikke så verst:
Der gjennomgikk Fred alle trinnene i støpeprosessen i teori og praksis med bruk av voksutsmeltingsprosessen. Dette er en gammel teknikk som kineserne utviklet for omtrent 4000 år siden. Den gangen brukte de en blanding av bivoks og noen andre komponenter. Med denne metoden laget de allerede for 3000 år siden de nydeligste filigranstøp. Filigran, for dem av dere som måtte ha glemt det, er den typen smedkunst som resulterer i trådtynne mønstre lik dem man finner på bunadssmykker. Så, hodet av for kineserne! Nei, hatten var det visst….
Prosessen er som følger: Man tager, som her, dertil egnede matter av en elastisk gummilegering. Mattene skjæres til slik at modellen passer i midten og nye matter legges oppå
Når trykket og varmen er fjernet kan man begynne å skjære opp formen. Det gjøres fortrinnsvis langs midten:
Slik ser det ut når formen er åpen. Legg merke til hvordan deleplanet er skåret skjevt langs kanten for å ha en bedre styring på de to halvdelene. Dette gjør at de to halvdelene orienterer seg perfekt i forhold til hverandre.
Så klemmes formen sammen mens flytende voks presses inn i formen. Trykket i vokspotta er normalt høyt nok til å presse ut luft gjennom deleplanet i formen.
Her er resultatet av et slikt voksstøp:
Det som er det fine med denne teknikken er at det kan lages så mange kopier som ønskelig og nå nærmer vi oss virkelig godbiten med denne teknikken. Dersom man ønsker mange eksemplarer av den samme gjenstanden blir de enkelte voksstøpene festet til en stamme som står i en gummimansjett.
Denne stammen er også laget av voks og de enkelte støpene festes til stammen ved å varme opp et lite punkt med en liten varmekolbe. Man bygger opp et "tre", som de sier på fagspråket. Et senere bilde viser hvor flott dette "treet" kan bli. Når mange nok detaljer er festet til stammen, settes en sylinder, kaldt "flaske", på mansjetten og det hele fylles med gips. For å unngå at luftbobler fester seg til modellene blir gipsen vakuumert. Da bobler det heftig før det hele roer seg og gipsen stivner. Når gipsen er stivnet blir det hele satt inn i en ovn for å smelte ut voksen.
Som dere ser er det hull i "flasken" for å gjøre det lettere å få ut luft. Det har seg nemlig slik at denne gipsen, i tillegg til å tåle høy temperatur, også er porøs.
Når voksen er ute og gipsen god og varm blir "flasken" lagt i en sentrifuge. Det er ganske enkelt en arm med motvekter som roterer i en passe hastighet. Den enden av armen som holder "flasken" har også en påfyllingsdings.
Metallet som skal smeltes legges i denne dingsen og varmes opp til smeltepunktet hvorpå sentirfugen starter og slynger metallet inn i hulrommene i "flasken". Det genniale er at gravitasjonskreftene presser metallet sammen og på den måten både presser ut all luft og tvinger metallet inn i alle hulrommene, store som små.
Når hele greia er avkjølt fjernes det meste av gipsen slik som bildet viser. Bildet viser også hullene i "flaskene".
Resten av gipsen som sitter fast i støpen blir fjernet med vanntrykk.
Så kan modelløren beundre "treet" sitt.
Her er en annen variant. Voksmodellen til flyet har dere sett lenger oppe.
Så blir de enkelte detaljene klippet fra stammen og er klare for den videre bearbeidingen.
En god metode for å rense detaljene ytterligere er å legge dem i et kar med vann og stålnåler
En god metode for å rense detaljene ytterligere er å legge dem i et kar med vann og stålnåler
