Se verkstedene våre!
Godtfolk! Dette er begynnelsen på en ny serie hvor vi ønsker å vise hverandre verksteden våre. Vi tror det kan være en inspirasjon for noen og for andre en kilde til å anskaffe maskiner eller verktøy en ikke selv har. Artiklene vil kanskje også inspirere til aktivitet på forumsidene. Hvorfor ikke prate (chatte) sammen om hva, hvordan, hvorfor, på hvilken måte osv. Vi sitter alle på kunskaper som andre ikke har og en av hovedideene med å ha en klubb er jo nettopp å dele erfaringer.
De fleste av oss har verkstedene hjemme i kjellere, garasjer, loft og, ja tro det eller ei, i stuen. Dette gjør jo at noen av verkstedene blir ganske originale. Jeg nevnte i stuen. Neida, det er ingen trykkleif. Vi vet om to, hvor den ene allerede har verkstedet i stuen og en til som planlegger det samme. Er det forresten egentlig så underlig? Di fleste av oss vil jo gjerne ha det vi liker mest, nærmest oss, eller????
Først ut i denne serien er verkstedet til Stephan Ore. Det er ikke fordi han er formannen vår. Det er fordi han og Stein arbeider sammen på Dovregubben. De har fast møtetid hver mandag, enten hos Stephan eller Stein, og da var det jo ganske naturlig å ta noen bilder av verkstedet hans, som jo er en godbit.
Stephan har verkstedet sitt i én av stuene sine. Én ting er likevel uforståene; hvorfor har han ikke verkstedet like godt i kjøkkenet? ingenting kan vel være bedre enn å kunne rekke ut hånden etter godsaker i kjøleskapet eller andre matskap mens man stiller inn verdier på fres eller dreiebenk? Nåvel, Stephan har det altså i stuen. En stue med peis! Det kvalifiserer vel til en eller annen medalje, ikke alle kan skilte med peis i verkstedet.
Men verkstedet består av mer. Vi ser her en dreiebenk og en søyleboremaskin. Men han har også en fres og ikke minst, en skrustikke! Man kan se skruestikken litt til venstre for midten av bildet. Det er alltid godt å ha en skrustikke. Den kan man klemme fast forskjellige gjenstander i, som trestykker, jern og andre metaller og fingre. Søyleboremaskinen er det nå forresten så som så med. Den er ikke særlig sentrert og så skrakler den. Men som Stephan lakonisk sier; man får det man betaler for. Han ønsker seg nok en mer proff maskin, men kan leve med denne også. Godtfolk, hva med en kronerulling så Stephan får en bursdagspresang han vil huske? Det behøver ikke være mye, sånn rundt 40-50.000 kroner. (Det siste er det han Stephan sjøl som har lagt til :-) ) Det spørs om han ikke må gå noen år med aviser selv. Han kan jo tjene noen kroner på dét!!!
Men se, hva har vi her? Et oppmålingsbord, et planbord med et ordentlig proft vertikallære. Planbordet er en tykk glassplate. Det er ikke nødvendig med kostbare planbord i støpejern, høvlet og polert. Måten glass produseres på gir høy nok nøyaktighet for oss.
Stephan er også den lykkelige eieren av en Myford Super-7, 0-100 på 4 sekunder, med turbo og fustasjeforkoplingssuspensorium. Den arbeider godt i tre, men kan til tider ta ett og annet metallstykke ser det ut til. Jaggu....
Her er forresten mesteren selv. Legg merke til fravær av hjelm og visir!! I tillegg har han en 45 Mill drill fra østen. Han har måttet fikse ganske mye på den da det var gått en del sand i maskineriet, bokstavelig talt. Bare les hva han selv sier: "Bare etter noen timers bruk oppsto det en svært sjenerende ulyd fra gearkassen, etter hvert et brøl og da jeg åpnet kassen var flere av kulelagrene moset. Det skyldes nok støpesandrester som hadde funnet veiden ned i kulelagrene som ikke var forseglet mot slikt. Alle lagrene måtte byttes og side dét har den fungert ok, men mateskruemutteren til arbeidsbordet måtte skiftes ut. For dårlig smøring og kanskje for dårlig kvalitet i mutterbronsen? Men men, maskinen kostet ikke mer enn 14000 kroner den gangen jeg kjøpte den. Man får det man betaler for."
For å drifte fresen har han en strøm- og spenningsomformer som er kraftig nok til å drifte halve Oslo. Jeg legger inn et nytt bilde hvor omformeren er rotert så er det lettere å lese verdiene. Den arbeider åpenbart på spenninger opp til 415 volt og trekker strøm opp til 75 Ampere. Det er ikke rart at det står et varselskilt nede i høyre hjørne av den, riktignok i blått, som gjør oppmerksom på at alle andre strømkrevende apparater må slås av når denne kraftkaren starter opp. Det blir jo litt trist for alle de andre i husstanden og kanskje i kvartalene rundt, men stearinlys er så koseligt, atte.... Jeg bare lurer på hva som skjer når han trykker på "Boost on"-knappen.
"Vel, den bråker bare litt mer", sier Stephan. Jeg har aldri turd spørre om en demonstrasjon.
Tja, jeg er jammen ikke sikker, jeg.....
La oss nå se hvilke andre verktøy Stephan har. Han har i hvert fall et skap med skuffer. Og over skapet med skuffer har han en collage med bilder over de viktigste tingene som han har opplevd i livet sitt.
Men la oss heller ta en titt nedi skuffene:
Men se, verkstedet skjuler også noen rarteter, min santen! For de fleste a oss er vel ikke tiden så viktig når ma holder på med noe vi syns er morsomt. Tiden flyr gjerne fort av seg selv, da. Men skal man først la seg belemre av en tidspåminner, kan det vel neppe gjøres p en annen måte av en lokomotiventusiast!
Men her er en godbit som Stephan har laget selv. Det er et såkalt "hvilestykke". Det er jo en kjent sak at Stephan har laget et aldeles utmerket Speady-lokomotiv. Det var et prosjekt, som vi kommer tilbake til, som tok mange år å lage. Dor ikke å gå på veggene eller miste litt motet, laget han denne Stuart-maskinen i mellom hovedprosjektet. Det kan være ganske lurt, det. Vi kommer til å gjøre noe lignende begge to mens vi jobber med Dovregubben.
Så, dette var historien om Stephans verksted. Så får vi se hvem som blir neste mann ut.
Stein