top of page

Di-2 - forslag til klubblok prosjekt for batteridrift

Di-2, 7,25" Gauge

 

For å øke muligheten for kjøring i forskjellige miljøer er det et ønske i klubben at vi disponerer både batteridrevne lokomotiver og lokomotiver med forbrenningsmotor. Slik kan vi tilby kjøring til en større kundekrets.

Lokomotivet som her prosjekteres er tenkt som batteridrevet lokomotiv. Protoypen er, som det fremkommer i betegnelsen, et diesel lokomotiv.

Dette vil bli et sekundært prosjekt i forhold til Bingsfoss, og det er ønskelig at det skal være et kollektivt byggeprosjekt. Det vil si at flere tar del i fremstillingen av komponenter. Disse skal da etterhvert passe sammen. Dette fordrer tegninger som deltagerene lager delene etter. Dette kan løses på flere måter. En måte er lage tegninger på detaljnivå med fremstillingsprosesser etc. Den andre er å dele opp prosjektet i hoveddeler som da blir fordelt til de som ønsker å være med. da lages tegninger over den respektive hoveddelen, og så får deltageren selv ta stilling til materialvalg og fremstillingsmetode. Det vil være naturlig at alt som har krav til høy tilpassning (toleranser) bygges av samme deltager.

Når det gjelder de visulle delene av lokomotivet stilles det ikke samme type krav som til det rent mekanise eller elektriske. Det viktige med med det visuelle er at ting ser riktig ut. Ikke at de nødvendigvis er det. Her må man også ta hensyn til brukervennligheten. Vi ønsker jo et brukslokomotiv i denne sammenhengen. Vi må derfor velge detaljeringsgrad i forhold til dette.

De delene vi får laget indutriellt kan med fordel fremstilles i mer enn et eksemplar. Hvis enkeltpersoner i foreningen ønsker å bygge et tilsvarende lokomotiv til eget bruk, eller åsyn, bør det flagges så tidlig at vi får laget nok deler i samme slengen. Det samme gjelder innkjøp av deler.

Som alle vet har vi ett medlem i Trondheim. Han heter Torgrim, og noen har sikkert observert ham som lokomotivfører av en Di-5 på den såkalte Knertittbanen  på jernbanemuseet. Lokomotivet har han bygget selv, og mye erfaring og lærdom vil vi få fra ham. Han har blandt annet utviklet den elektroniske styring selv. Denne generer lyd som harmoniserer med hastigheten på lokomotivet. Vi håper Torgrim kan tegne skjema og kretskort til flere styringer av samme type etterhvert.

Di-2 er et lokomotiv med koblingsstenger. Således ligner det en del på dampdrevne lokomotiver i den forstand at den ha hjul med motvekter. Vi håper vi kan finne ferdige støpte hjul med akseptabel likhet tenkt brukt på ett eller annet damplokomotiv. En oppgave kan derfor være å saumfare Reeves katalogen ol. Der kan vi også finne akselguider og akselbokser som  vil passe vårt bruk.

Prototype

Prototypen av Di-2 har to eller flere varianter av førerhus, eller nærmere bestemt tak. Dette må tas grei på under researcharbeidet. Det er viktig å kartlegge hvor det fortsatt finnes eksemplarer av dette lokomotivet. Det kan vi lettes få informasjon om gjennom Norsk Jernbaneklubb. Etter all sansynlighet finnes det ett på jernbanemuseet i Hamar. Det er også mulig at det står et på Hønefoss, malt i Maxmekker farger.

1.Drivverk

1.1 Utveksling

Utvekslingen mellom Hjul og motor skjer via mellomakselen. Kjeder og kjedehjul, som på sykler, er en aktuell måte å overføre kraften på. Den er rimelig og oversiktelig, og lett å vedlikeholde.

1.2 Motor

Det vil være nærliggende å benytte såkalt tractionmotorer. Dette er motorutviklet for høyt dreimoment i startøyeblikket. Dette er viktig. Det meste av det som kreves av kraft går med til å sette toget i bevegelse. Jern mot jern har svært liten rullemotstand, og så fort toget har kommet igamg kreves nesten ikke kraft. På vannrette strake linger kreves minst kraft, men sdet i kurver og stigninger kreves mer, avhengig av diameter og stigningsvinkel.

Parkside Ltd i England har slike moterer, tilpasset vårt bruk. Disse lages 150, 200 og 400 watt. Både 12 og 24 volt er tilgjengelig. Jeg har selv en slik motor på 400 watt, og den er temmelig kompakt til tillegg.

1.3 Batterier

Batteriene må være egnet til vårt bruk. Fritidsbatterier er vel det mest aktuelle  (?). Størrelser og proporsjoner er viktig for å kunne benytte størst mulig batterier.

1.4 Styring

Det finnes en kapasitet på dette området i klubben. Det vil være naturlig å dra veksler på ham. Vi snakker da om Torgrim fra Trondheim, som har bygget og kjører sin egen Di-5 i 7,25" Gauge. Denne har en avansert styring som han har designet.

Eventuelle andre alternativer vil være - Parkside, England

-

1.5 Ladesystem

Laderen må være av elektronisk art, og det må være mulig å langtidslade, såkalt vedlikeholdslagring.

2 Overbygg

Det er nærliggende å tenke seg flere måter å fremstille overbygget på. Det kan gjøres etter fastsatte kriterier. Det er tre materialtyper som peker seg ut. Metall, tre og plast. Hva man velger er avhengig av produsentens kunnskaper med de forskjellige materialer. Robustheten er en annen.

Kravet vil vel være at det er nogenlunde holdbart, slik at modellen ikke forfaller i løpet av kort tid.

 
Kosmetisk stasj

Kule ting som lamper og lys i førerhytta kan være en oppgave i seg selv. Lysene kan vel integreres i styringen, og veksle fra rødt til hvitt i de repektive endene av lokomtive, avhengig av kjørerettning. Motorlyd, bremselyd, og lyd fra luftsylindere etc kan vel også utvikles for den som har grei på slikt. Kanskje Torgrim allerede har noe slikt?

3 Hjul og aksler

3.1 Hjul

Vi bør først og fremst søke etter hjul hos aktuelle leverandører:

Reeves i England kan være aktuell leverandør. Lokomotivet har seks hjul.

Det kan være lønnsomt å etablere kontakt med et støperi som eventuelt kan fremstille serier av deler spesielt til oss. Vi har flere medlemmer i klubben som er kapable til å lage støpe modeller. Vi har sågar en modellsnekker i våre rekker.

Det er neppe mulig å finne egnede støperier i Norge, men det finnes fortsatt noen i Sverige som støper småserier. Stephan og Antony fant et nullserie støperi i Arvika som støpte hjul til Dovregubben (Stephans prosjekt). Dessverre kom krisetiden over oss, og støperiet forsvant i dimman. Det finnes forøvrig flere.

Hvis vi finner et støperi kan det også være aktuelt å støpe standarddeler som kan selges i klubbregi. Mer om dette senere.

3.2 Aksler

Akslene er en ren dreiejobb. Det er forøvrig store krav til konsentrisitet. Det vil si at flaksen er på din side hvis resultatet blir tilfredstillende i en trebaks chuck. Senterspisser og medbringer må nok til hvis man ikke har en innvendig spindeldiameter som er stor nok, og således kan benytte en firebaks chuch. Beskrivelse av hvordan dette gjøres kommer på tegningsnivå. Det kan også være nødvendig med spor til kiler for kjedehjulene eller den alternative utvekslingsmetoden.

3.3 Koblingsstenger

Koblingstenger fremstilles avhengig av hvordan rammen lages. Hvis både ramme og koblingsstenger skjæres ut på laser vil resultatet bli nøyaktig nok som det er.

Hvis rammen blir laget for hånd er det vanlig å tilpasse koblingsstengene etterpå. Dette gjøres lett med såkalte buttons og en enkel fikstur.

3.4 Mellomaksel

Mellomakselen er den akselen som driver hjulakselene via koblingsstengene. Den er utstyrt med motvekter eller skinker om man vil. Skinkene ligner på tilsvarende veivaksler på forbrenningsmotorer.

Fremstillingen av disse vil fremkomme på tegningen.

4 Ramme

4.1 Rammedeler

Rammedelene skjæres ut i laser. Materiale er Domex 350 eller liknende. Dette tilsvarer S52. Vangene  bør legges ut i par (speilvendt) på plata for å unngå  at de eventuelt slår deg forskjellig. Domex er spesielt utviklet platemateriale for laserskjæring, og det er som regel ikke problemer med deformering.

Det er viktig å prøve å holde ensartet platetykkelse på rammedlene, slik at kostnadene blir holdt nede. med så få deler er det inn- og utlasting fra maskinen som tar tid.

4.2 Guider

Guidene kan kjøpes. Disse er eneten fremstillt i grågods eller såkalt gunmetal. Utseende på disse er ikke veldig viktig.

4.3 Gangplate

Gangplata ligger oppe på rammeverket. Overbygget blir festet til denne. Batterier, motorer og styring monteres på denne. Det vil således tilkomme en del belastning av både statisk og dynamisk art. Plata må også utsparinger til kjeder etc.

bottom of page